Hvert lerret er en emosjonell kartografi.
Jeg maler grensen mellom kaos og orden - terskelen der fornuft møter galskap, der følelse blir til form. Mitt arbeid er ikke illustrasjon; det er utgraving. Hver overflate har en oversikt over bevissthet: anspent, transcendent, liminal, paradoksal.
Dualiteten i sentrum av min praksis er ikke et tema jeg illustrerer utenfra. Det er tilstanden jeg maler innenfra - den samme ustabiliteten som gjør oss til mennesker, gjengitt i pigment og skala.
Å samle dette verket er å holde et kart over det indre territoriet - ikke dekorasjon, men dokumentasjon.